Ti bud for deg som informasjonssøker

”Ansvaret for å bygge opp kunnskap om hvor interessant informasjon finnes, ligger til syvende og sist hos brukeren selv.”
(Jan Gabrielsson, doktorand i informatikk i Uppsala)

Her følger 10 bud for deg som informasjonssøker på Internett som kanskje kan hjelpe deg til å søke raskere og bedre informasjon:

1. Internett eller ikke?
dog2.gifInternett som informasjonskilde er bra i mange sammenhenger, men ikke i alle. Til fordypning er det ikke noe som kan slå boka. Bibliotekets lange tradisjon og struktur gikk uvurderlig oversikt.
Men det finnes situasjoner der Internett er overlegen. For fersk informasjon, internasjonal oversikt og opplysninger om uvanlige og sære ting er nettet fantastisk. Mange områder er for smale for forlagene – men ingenting er for sært for nettets nerder.
Den viktigste fordelen ved å anvende nettet er rent praktisk – det er åpent døgnet rundt og informasjonen finner du her og nå, ikke etter at du har bestilt det og venter.

2. Tenk på forhånd
Å søke på Internett kan sammenlignes med å lete i et mørkt bibliotek hvor bøkene er slengt på gulvet og hvor bordlampen bare gir et lite vindu av lys, som en dataskjerm.
Det gjelder derfor at du tenker igjennom på forhånd hva du egentlig leter etter og skriver det ned. Da lokker ikke lenkene deg på avveier så lett.

3. Gjett!
Ofte er den raskeste søkemetoden å gjette. Søker du etter en nettadresse – så er den første delen enkel. www – skal nesten alltid være med. Så følger hoveddelen ( navnet på for eksempel organisasjonen) etter uten æ,ø eller å. Den siste delen av adressen kalles for topp-domene. Topp-domenet i Norge er no. Partiet Høyre har nettadressen: http://www.hoyre.no
Oversikt over andre topp-domener finner du på adressen http://www.norid.no/domreg.html

4. Velg rett søkeverktøy
I prinsippet finnes det to typer søkeverktøy: søkemotorer og kataloger. Eksempler på søkemotorer er Sesam og Google. Der skriver du inn dine søkeord og klikker søk. Som svar får du en liste over nettsteder der søkeordene du har skrevet forekommer. Google er i dag den beste søkemotoren. Her kan du også søke etter bilder og dokumenter av ulike typer.
Den andre typen er emnesorterte kataloger som Yahoo. Her vil du ikke finne like mange nettsteder, men på den andre siden er de sortert av mennesker. Er du på jakt etter generell informasjon er kataloger best.
Biografier: http://www.biography.com/ Kjentfolk: http://www.kjentfolk.no

5. Lær deg dine søkeverktøy
De ulike søkeverktøyene har alle sine spesielle finesser. Les hjelpesidene for å få tak i det viktigste. Her er noen tips for deg som skal bruke søkemotorer som Google eller Sesam:
· Dann deg et bilde av det nettstedet du søker etter – hvilke ord finnes der?
    • Begynn med mange søkeord og ”zoom” deretter ved å stryke bort de minst viktigste.
· Bla ikke rundt blant søketreffene – søk på nytt!
Det er en del grunnleggende begreper du bør ha med deg i ditt søk. Bruk av mellomrom mellom søkeord betyr at du ber søkeverktøyet bruke søkebegrepet OR mellom søkeordene. F.eks. apple pie betyr apple OR pie - det betyr at du finner alle sider som har apple eller pie i dokumentet. Bruker du apple AND pie vil søkeverktøyet finne alle sider som har både ordet apple og ordet pie i dokumentet. Setter du NOT foran et søkeord, vil ordet ikke bli med i søket.
Se denne illustrasjonen om bruk av boolsk logikk.
Store og små bokstaver har en innvirkning på søketjenestene. Det lønner seg å skrive med små bokstaver. På den måten treffer du ord som er skrevet med både små og store bokstaver.
eks. Hvis du søker etter charlie chaplin så finner du både Charlie Chaplin og CHARLIE CHAPLIN. Hvis du søker etter Charlie Chaplin finner du verken CHARLIE CHAPLIN eller charlie chaplin.
I en del søkeverktøy kan du bruke gåseøyne '' rundt et uttrykk eller en gruppe med ord for at det skal søkes i den rekkefølge du angir dem.
Du kan også i mange av søkeverktøyene bruke + eller - for å inkludere eller utelukke ord. Husk at det ikke skal være noe mellomrom mellom +/-tegnet og ordet.
Tips: Hvis du ønsker bare norske treff på et utenlandsk søkeverktøy, kan du skrive til slutt:+url:'.no'

6. Finn dine gullgruver
Det holder ikke med å lære seg noen generelle måter å søke etter informasjon på nettet. For å spare tid må du finne gullgruver innom dine interesseområder. Såkalte Guider kan være et godt utgangspunkt, Argus Clearingshouse.

7. Dyrk din informasjon
Informasjonsflommen øker eksponensielt etter hvert som du bruker Internett flittig. Sett derfor av god tid til å finne strategier for hvordan du kan ta hånd om den informasjonen du kan bruke. Uten en struktur, blir du bare frustrert. Nettsteder kan lagres som bokmerker/favoritter, e-post kan sorteres i mapper osv.
Husk at nettsteder og innlegg i elektroniske konferanser kan endres og forsvinne. Kopier på egen harddisk hvis informasjonen er viktig for deg.
Det har etter hvert kommet en del nyttige web 2.0 verktøy som kan hjelpe deg her. Et slikt verktøy er Diigo. Ved hjelp av dette verktøyet kan du legge inn dine egne bokmerker, legge inn små lapper på nettsidene og du kan markere viktig tekst. Lektor Albertine Aaberge ved Sogndal vgs. har skrevet om bruk av Diigo på bloggen sin.

Vanskeligheten er som sagt ikke å finne informasjon på Internett, men å finne den gode informasjonen mellom alt søppelet. Dette krever trening. Samtidig kan du stole på vurderinger gjort av andre mennesker som har samme mål som du selv. Her en web 2.0 tjeneste som del.icio.us en glimrende tjeneste. Her kan du enkelt legge inn alle dine bokmerker og dele de med oss andre. Her vil du også finne andres bokmerker. Dette er lenker som har vært igjennom en faglig vurdering.

Hvorfor ikke lage en faglig samling av gode nettsteder for egen skole med bruk av del.icio.us?
Mine faglenker har jeg lagt ut på del.icio.us.


8. Tørr å spørre
Still spørsmål i elektroniske konferanser som mailinglister, nettkonferanser, sosiale nettverk osv. Det har dukket opp en del faglige sosiale nettverk i det siste. Et slikt sosialt nettverk er del&bruk09. Dette er et sosialt nettverk for de som er opptatt av bruk av digitale læringsressurser i ulike fag. (meld deg inn – det er mye her for oss alle) Et annet sosialt fagnettverk er etablert for programfaget Medie- og informasjonskunnskap.

Glem ikke e-posten
Hvis du vet hvem du skal spørre, er en epost mer effektivt. Og vær ikke sjenert; så lenge du formulerer ditt spørsmål kortfattet og klart, kan du skrive selv til en ettertraktet professor. Ofte forstyrrer en epost mye mindre og er lettere å besvare enn en telefonsamtale eller et vanlig brev.
Problemet er å finne epostadresser til den du søker. Du kan se etter i ulike nyhetsgrupper - finner du et innlegg som passer, ser du også avsenderens epostadresse der, og det er bare å sende i vei ditt spørsmål.

Dessuten finnes det egne søkeverktøy:
http://www.bigfoot.com/
http://www.whowhere.com/
http://people.yahoo.com/ - oppbygningen skjer ved at man melder seg selv.
Oversikt over politikeres epost: http://folkevalgtbasen.ivarjohansen.no/ij_db_list.php

Andre spørretjenester
Nå kan du spørre biblioteket hele døgnet. Bibliotekene har samlet sin svartjeneste i Biblioteksvar, som er kommet i ny versjon. Her kan du sende e-post, sms eller chatte for å få svar på det du lurer på. Anbefales.
Se også andre spørretjenester.

9. Ta fram lommeboka
For å få tilgang til de virkelige gullgruvene, må du ta fram lommeboka. A-tekst og en del leksika er betalingstjenester. Det gjelder også profesjonelle databaser.

10. Vær alltid kildekritisk!!
Når du har funnet informasjonen du leter etter, gjenstår et veldig viktig spørsmål: stemmer dette? Her er noen stikkord til hjelp;
  • Hvilken kompetanse har kilden?
  • Holder argumentene?
  • Er teksten konsekvent og troverdig?
  • Har kilden noen spesiell interesse i å spre denne informasjonen?

Kilder fra universiteter, offentlige institusjoner har større troverdighet enn fra enkeltindivider. Informasjon i nyhetsgrupper er ofte mindre troverdige fordi det her er lett å publisere informasjon og man kan skjule seg bak et intetsigende navn.
Å være kildekritisk krever trening - og hva er sannhet?

Sitat
Vi avslutter med et sitat:

”Hvor mye du enn forsøker, henger du etter i utviklingen. Det er et stadig økende press for å henge med på tempoet.. man mister fotfestet.
Vitenskapen gjør nye oppfinnelser i en fart som gjør at man håpløst famler etter i blinde. Alt går på høygir. Mennesket klarer ikke mye mer.”

Så var spørsmålet – nå var dette skrevet?
Svaret er ”The Atlantic Journal 1833”

Du kan ta en test til slutt.

”Og husk at Internett er et flyktig medium. Alle nettstedene fungerte den 10.09.09, det som virker i dag gjør det kanskje ikke i morgen.”

Da er vi endelig ferdig.