En mulig søkestrategi

”Stor er den som vet, større den som vet hvordan man skal spørre.”
(Piet Hein ca. 1970)

Jeg tror at det beste vi kan hjelpe elevene med når det gjelder å lære dem søkestrategier, er å lære dem å gå fra nettsteder med høy kvalitet til nettsteder med lavere kvalitet.
Hvor skal vi så starte?
Jo, vi lærer dem at det siste vi gjør når vi skal ut på nettet er å Google.

Leksika
Tiden hvor alle hadde et 20 – binds leksikon i hylla nærmer seg slutten. Den siste spikeren i denne kista ble kanskje slått den 25. februar 2009 da Store Norske Leksikon (SNL) la alt gratis ut på nettet og la seg på en liknende modell som Wikipedia. Så kan en jo alskens diskutere hvorvidt vi kan stole på Wikipedia framfor andre leksika. Vi skal ikke ta den diskusjonen her, annet enn å si at en ikke kan stole på noe eller noen. Alle leksika er vinklet ut fra sitt ståsted. En artikkel om Olof Palme vil helt sikkert ha en annen vinkling i det svenske Nationalencyklopedin enn i et amerikansk leksikon. Ikke minst med tanke på hans motstand mot Vietnamkrigen og at Sverige var et friland for deserterte amerikanske soldater.
Hva er så fordelen med å starte med et leksikon? Jo, det vil raskt gi deg oversikt over et emne og gi deg de nødvendige knaggene til videre søking. Det finnes et utall av leksika og andre oppslagsverk på nettet. Startsidens oversikt kan være et godt sted å starte.
Jeg vil her introdusere en tjeneste som heter answers.com. For de som har normale engelskkunnskaper, så vil dette være et godt startsted. La oss ta et eksempel her. Jeg er på jakt etter informasjon om vår alles kjære Gro Harlem Brundtland. Answers.com vil da gi oss et søkeresultat fra kilder som Oxford University Press, Britannica, Colombia University Press og Wikipedia. Gjør deg kjent med denne tjenesten. De tilbyr mye spennende. Ikke minst legg merke til hva som står helt nederst på hver treffside:

answers.png

Da får vi muligheten til å velge ”Citation Style” og vi kan kopiere referansen og lime den inn i kildelisten vår.

cite.png
Se også hvordan du kan få tilgang til Answers.com overalt.


Vi tar med oss denne RSS-strømmen videre
RSS fra Answers.com sin Todays Highlights: http://www.answers.com/main/TodaysHighlights.xml

Nyheter

"Stor krise i verdens nyhetsredaksjoner for ikke så lenge siden. I alle år har det blitt forklart at det IKKE er noen nyhet at en hund biter en mann. Derimot ER det en nyhet når en mann biter en hund. Men nå har forsyne meg de store nyhetsbyråene kunnet melde at en mann i England og en annen i Aserbajdsjan av alt i hele verden har bitt hver sin hund, og det ganske så kraftig. Dermed er dette ikke så uvanlig, så nå er man på intens jakt etter en ny definisjon på hva en nyhet er."
(Einar Lunde – NRK)

De siste ti årene har Internett overtatt mer og mer som nyhetsmedium og hele mediebildet har endret karakter. På nettet oppdateres nyhetsbildet fortløpende og antall nyhetsmedier på nettet øker sterkt. 7. mars 1995 kunne man for første gang lese en norsk avis på Internett. Vesle Brønnøysund Avis var aller tidligst ute. Dagen etter kom Dagbladet og i dag er det 132 aviser (http://www.mediebedriftene.no/webaviser.asp) på Internett i Norge. Undersøkelser viser at 88 % av nyhetene i de ulike nyhetsmediene stammer fra avismediene.

Den enorme strømmen av nyheter som vi utsetter oss for, kan føre til en fragmentering av virkeligheten. Nyhetene har en tendens til å være punktbelyste. Det vil si at de fremhever en konkret og avgrenset del av virkeligheten. Vi vet at det fins mange virkeligheter og mange sannheter. Virkeligheten ser kort sagt svært forskjellig ut for ulike mennesker som ser den fra ulike perspektiver. Uansett hvem man er, så kan man til en hver tid bare se visse sider, visse utsnitt av virkeligheten og sannheten. Det gjelder faktisk alle de hendelsene som ligger til grunn for det daglige nyhetsbildet. Virkeligheten er ikke enkel, logisk og entydig – selv om nyhetene ofte fremstiller den slik. Dermed er man overlatt til å tenke sjøl, til å ta ansvar for sitt eget liv og til sjøl å velge leverandør av verdier og tilhørighet. Dette er en utfordring for oss i skolen. Vi må på en eller annen måte hjelpe elevene med strukturbelysning, legge vekt på å se sammenhengen mellom de ulike punktene som blir belyst, og få fram generelle trekk som belyser en større og mer omfattende virkelighet.

Hvordan kan vi så bruke nyhetene på Internett til å strukturere denne virkeligheten?

Internett er et nettverksmedium og skiller seg derfor grunnleggende fra de tradisjonelle massemediene som TV og radio. Teknologien gjør det mulig for mottakeren å velge ut den informasjonen som hun er interessert i – omtrent som når du går på biblioteket. En annen fordel ved Internett er hypertekst som gir gode muligheter til å belyse en sak eller hendelse fra flere kanter uten at ett perspektiv trenger å dominere hele framstillingen. Vi ser med andre ord at det ligger et potensial i nyheter på Internett som kan hjelpe oss i strukturbelyse virkeligheten. Derfor kan nyhetsmediene være et utmerket startsted for elevene å få oversikt over et problemområde og samtidig overvåke dette via bruk av RSS.
Den viktigste nyhetskanalen i Norge er uten tvil NRK. NRK har satser mer og mer på nettet de siste årene. Det gjør denne til en utmerket kilde til informasjon av høy kvalitet. Vi får ikke anledning til å gå i dybden på innholdet her, men vil allikevel få med oss noen godbiter. En av godbitene heter podkast. De fleste av dere vet sikkert hva podkast er for noe. Hvis ikke kan dere lese mer om dette på Landslaget for medieundervisning (LMU) sitt nettsted. Podkast-tjenesten til NRK gir oss mulighet å abonnere på både videopodkast og lydpodkast. Selv har jeg sansen for radioprogrammet Kurer, radio om media.

nrk_1.png

Vi tar med oss RSS-strømmen til radioprogrammet Kurer:
http://podkast.nrk.no/program/kurer.rss

NRK har også en utmerket Nett-tv-tjeneste. Vi er på jakt etter informasjon om klima og skriver søkeordet ”klima” inn i søkefeltet. (NRK har nylig forbedret sin søkemotor).

nrk.png

Og får opp dette søketreffet:

nrk_2.png

Dessverre er ikke alle avdelinger i NRK like flinke til å tagge opp sine programmer, men det blir stadig bedre.

www.nrk.no/nyheiter/siste.rss
Oversikt over alle RSS-strømmene fra NRK:
http://www.nrk.no/rss/

Den nyhetstjenesten som har kommet lengt i å bruke RSS er BBC. De lar deg nå få muligheter til å lage din egen nyhetskanal, skreddersydd dine behov, og alt ved hjelp av RSS. NRK sysler med tanken allerede.

bbc.png

Offentlig informasjon
Det offentlige legger mer og mer informasjon ut på nettet. Og de bruker RSS aktivt. Det gjør det lettere for oss å hente inn og holde oss oppdatert på hva som skjer. Og offentlig informasjon er informasjon av høy kvalitet og relevant. La oss se på noen av disse nyttige offentlige nettstedene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) er i ferd med å bygge om hele sin portal. De har mye relevant informasjon av høy kvalitet. Ikke minst temasidene er nyttige for oss i skolen.

ssb_1.png

Og vi får opp dette bildet:

ssb_2.png

RSS fra SSB:
http://www.ssb.no/vis/hjelp/rss.html
Vi tar med oss en RSS fra SSB om klima:
RSS om klima:
http://www.ssb.no/rss/siste/01

Forskning.no er en viktig nyhetsside for siste nytt fra forskningsområdet. Her blir nyere forskning presentert ut fra et journalistisk perspektiv. Et av temaområdene er miljø. De tilbyr meget gode RSS-strømmer.

Vi tar med oss en RSS-strøm fra forskning.no om miljø:
http://www.forskning.no/miljo/complexRRS


Stortinget har sine egne nettsider. Her er det en egen temaside om miljø. Også disse sidene har en utmerket RSS-tjeneste.

Vi tar med oss en RSS-strøm fra stortinget.no om miljøvern:

http://www.stortinget.no/Stottemeny/RSS/Rss-lister-for-hovedtema/Miljo/

Regjeringen har også sine egne nettsider. Også disse sidene har en utmerket RSS-tjeneste

Vi tar med oss en RSS-strøm fra regjeringen.no om de siste nyheten:
http://www.regjeringen.no/Utilities/RSSEngine/rssprovider.aspx?pageid=1170&language=NO

Dette er en måte å oppdra elevene på når det gjelder søkestrategier. Vi bør bringe dem inn til kvalitetssikrede nettsteder med relevant informasjon. Men til slutt kommer vi ikke unna å bruke søkemotorer av typen Google. Spørsmålet er bare når det er det mest effektive.

Annet:
Fra Udir: http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/Rss.aspx?id=881
Fra Utdanningsforbundet:
http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____67466.aspx
xFruits:
http://jao.typepad.com/jao_s_blogg/2009/03/xfruits.html
Biblioteksvar:
http://biblioteksvar.no/

Søkemotor
Vi har sett at bortimot 90 % av oss bruker søkemotoren Google til å søke etter informasjon på nettet. Om du vil ha mer ut av søkingen din etter informasjon på nettet, søke mer effektivt eller få mer presise treff, så kreves det forståelse av hvordan en slik søkemotor fungerer. Når du innser søkemotorenes svakheter, så forstår du de andre søketjenestenes styrker. Sist men ikke minst så kreves en viss kunnskap i hvordan søkemotorene fungerer for å forstå hva den usynlige delen av Internett er for noe, alt det som ikke er med i søkemotorenes søk.
De mest kjente søkemotoren er:

Roboter
Søkemotorene bruker såkalte spiders eller roboter for å finne informasjon på nettet. De fleste søkemotorene indekserer tekstdelen av nettsidene og legger de i en stor database. Når du søker i en søkemotor, så leter den etter treff i sin egen database, den går ikke ut på veven og søker i sann tid som du kanskje trodde.

Søkemaskiner leser millioner av sider, men de forstår dem ikke. De klarer dermed ikke å sortere sidene etter innhold, men kun etter hvilke ord som finnes på sidene. Søker du etter ordet 'Titanic', vil du få opp hundretusenvis av treff, både under emnene film og under emnet historie.

Den første Roboten var World Wide Web Wanderer (WWWW) som ble laget i 1993. Roboter, eller Spidere som de også blir kalt, er dataprogram som sender forespørsler til tjenere rundt omkring i verden. De innhenter data om disse sidene, og indekserer hele dokumentet, de første 100 ordene, nøkkelord eller lignende avhengig av hva den har fått beskjed om å gjøre. Så leter de etter pekere som fører dem videre til andre tjenere igjen, mens alle dataene lagres i en database. Ved hjelp av robotene får brukerne av søkeverktøyene mulighet til å søke i kjempestore datamengder på Internett. Enkelte søkeverktøy har nesten klart å indeksere alt som finnes på Internett, noe som ville vært uoverkommelig å gjøre manuelt. Robotene finner nye sider og sørger for at dataene blir holdt oppdatert. Dette er viktig bl.a fordi websidene forflyttes relativt ofte og resulterer i at pekere ikke virker. Siden robotene kan 'browse' gjennom hele Internett, kan vi få et anslag om hvor stort nettet er. Men robotene har også sine svakheter.

Søkemotorenes svakheter
Søkemotorene har klare svakheter:
· De dekker bare 5 – 10 prosent av det som kalles den synlige delen av nettet
· Søkemotorene greier ikke å følge med på nettets eksplosive vekst
· Søkemotorene kan ikke finne alle sider på nettet
De egner seg best hvis det er noe helt bestemt du er på jakt etter – detaljerte opplysninger av noe slag.

Når bør du bruke en søkemotor?
  • Når du har et smalt område eller begrep du er på jakt etter
  • Når du leter etter aktuell informasjon i et emne du kjenner til
  • Når du er på jakt etter en bestemt side
  • Når du må søke i full tekst i millioner av sider
  • Når du ønsker å få opp en mengde dokumenter om emnet ditt
  • Når du ønsker å søke etter bestemte typer dokumenter som filtyper, kildested, språk, sist oppdatert osv..
  • Når du ønsker å dra nytte av den siste teknologiske utviklingen på søkesiden slik som 'consept clustering', ' ranking by popularity', ' link ranking' osv.

Spesielle søkemotorer
Det finnes en mengde spesielle søkemotorer. Her er noen gode til bruk i samfunnsfag:
· Scirus for å finne informasjon innen vitenskapelig informasjon
· AllExperts
· Blogsearch for å finne informasjon i blogger
· Searchenginecolossus for å finne nasjonale søkemotorer
· Beaucoup er en portal med spesielle søkemotorer
· Indo til å beregne bredde- og lengdegrad samt avstanden mellom to steder

Metasøketjenester
Husk at ingen av søkemotorene dekker hele veven. Bruk derfor flere søkemotorer i dine søk etter informasjon, såkalte metasøketjenester:
Ulike metasøketjenester: