Hva kan forskningen si oss?

”Kunnskap om nettet, nettets struktur, søkemotorer og søketeknikk er en nødvendig forutsetning for å kunne føre kildekritiske resonnement omkring arbeidet på Internett. Om læreren ikke har grunnleggende forståelse for hvordan ulike søkemotorer fungerer, blir det umulig å resonnere rundt de treff elevene får. Hvis læreren mangler denne kompetansen, risikerer vi at elevene styres ensidig mot autoritative sider og mister poenget med å arbeide med Internett, mangfoldet av stemmer. Søkekompetanse er også viktig for at lærerne skal kunne styre elevene bort fra nettet som kilde der det finnes bedre alternativ”
(Anders Eklöf)[[#_ftn1|[1]]]

Jeg velger å starte denne introduksjonen til hva forskningen kan sies om informasjonskompetanse med et sitat av den svenske forskeren Anders Eklöf. Jeg vil i stor grad holde meg til svensk forskning på området, siden det er forsket mer på dette området i Sverige enn i Norge. Men først litt om hva som særpreger dagens informasjonssamfunn. Det kan være godt å ha dette med seg inn i forskningens verden.

Særtrekk ved dagens informasjonssamfunn
infolit-2_200_op.jpgI en artikkel på Kolla Källan[[#_ftn2|[2]]] beskriver Stefan Pålsson (frilansskribent med bloggen Omvärldsbloggen) noen utviklingstrekk ved dagens informasjonssamfunn:

· En økt digitalisering som innebærer at vi må være oppkoblet for å klare oss i samfunnet
· En økt globalisering som fører til at nasjonalstaten får en stadig mindre rolle
· Nettverk via Internett blir en stadig større del av både arbeidsliv og privatliv
· Tilgang til informasjon øker sterkt. Informasjonen på Internett fordobles hvert tredje år og
70 % av dette innholdet produseres av brukerne uten granskning av fakta eller redaksjonell kontroll.

Säljö (Säljö 2001:248)[[#_ftn3|[3]]] påpeker at utviklingen framover vil stille enda høyere krav til oversikt, strukturering og begrepsmessig kunnskap, og at å sammenfatte, trekke ut det viktigste og kritisk evaluere informasjonen vil bli stadig viktigere i et samfunn med økt informasjon. Det blir viktigere enn noen gang å lære seg hvordan man kan få relevant informasjon.
Bjørgen (Bjørgen 1996:66)[[#_ftn4|[4]]] peker også på viktigheten av dette i sin beskrivelse av helhetlig læring hvor han sier at kunnskap om hvordan en kan finne frem til kilder, ikke minst alternativer og supplement til lærebok og oppgitt pensum, er en viktig forutsetning for helhetlig læring og at adgang til kildene er en maktfaktor i læringssituasjonen. Uten slik adgang og kunnskap om hvordan kildene skal brukes, er det umulig å ta ansvar for sin egen læring.

Lundquist (1998:160)[[#_ftn5|[5]]] mener noe i den samme retningen hvor han påpeker at informasjonen først blir meningsfull når man vet hvilke spørsmål man skal stille; ” Utfordringen ligger derfor i å utdanne elever som både kan stille spørsmål, kritisk ganske informasjonen og som dessuten forhåpentligvis har noe å si”. (Lundquist, 1998:160)

Vi står med andre ord overfor en situasjon hvor det stilles krav til nye ferdigheter som kritisk sinnelag og evnen til å vurdere informasjonen og dens pålitelighet når vi tar i bruk Internett som kilde til informasjon. Og dette er en mye mer kompleks ferdighet enn å lære seg et salmevers utenat. Og disse ferdighetene er det ikke gjort over natten å utvikle.


[[#_ftnref1|[1]]] http://www.distans.hkr.se/anders/texter/medvetande_och_kultur.pdf
[[#_ftnref2|[2]]] http://kollakallan.skolverket.se/informationssokning/artiklar/nik08/
[[#_ftnref3|[3]]] Säljö, R (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo
[[#_ftnref4|[4]]] Bjørgen, I (1996): Læringsformer i den videregående skole. Konsekvenser for elevenes læringsprosesser og ansvarsfordeling mellom elev og lærer. I Dysthe, O (red)(1996): Ulike perspektiv på læring og læringsforskning. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo


[[#_ftnref5|[5]]] Lundqvist, D (1998) :Elever och lärare mitt i verkligheten. I Groth, J & K Olausson (Red),
Internet kommer till skolan (ss 157-164). Solna: Ekelunds.