Hva er kildekritikk?

”På nettet går det skremmende fort å etablere sannheter. Sannheter som senere er vanskelig å få endret på, selv om de i virkeligheten er helt feilaktige.
( Mark Comerford, lærer ved institutt for Journalistikk ved universitetet i Stockholm.)

Kildekritikk er i følge Leth og Thuren et samlebegrep for metoder brukt for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner. Kildekritikk handler med andre ord om å kontrollere fakta.

Historikeren Knut Kjeldstadli har omtalt kildekritikk som «systematisert sunn fornuft»

Saftprosjektet sier følgende: ”Ethvert dokument, enhver artikkel, enhver muntlig overlevering av stoff må nøye vurderes før konklusjonen om brukbart/ikke brukbart kan treffes.”

Hvorfor kildekritikk?
kildekritikk_3.jpegOm man kan stole på nettet er et spørsmål mange stiller seg. Spørsmålet er feil stilt. Internett er ingen kilde i seg selv. Nettet er en tumleplass for ulike interesser, akkurat som i den fysiske verden. Og akkurat som i denne verden finnes det mennesker som vil manipulere, lyge og legge til rette - eller som helt enkelt ikke har korrekt informasjon.

Det finnes en mengde informasjon på nettet, og kan med riktig bruk være en kilde til kunnskap, viten, bakgrunn, fakta og underholdning. Men du skal være klar over at Internett på mange måter er et strukturert anarki hvor alle som har noe på hjertet kan presentere det for interesserte i på nettet. Slik kan Internett gi muligheter for ytringsfrihet i praksis. Problemet oppstår når det som legges ut på nettet er feilinformasjon, mer eller mindre bevisste fordreininger av sannheten, eller unyanserte og ufullstendige opplysninger. Derfor setter bruken av Internett store krav til kildekritikk og metodikk, samt evnen til å tilegne seg og analysere relevant informasjon.

Påliteligheten til den informasjonen du finner på nettet varierer mye. Her finner du Dagbladjournalister og seriøse forskere, men du finner også forvirrede dårer og besatte fanatikere, mystiske desinformatører og dunkle politiske grupperinger som alle har en ting felles, å få deg til å tro på deres budskap.

Problemet med Internett er at det iblant ser mer seriøst ut enn hva det er. Internett gjør det mulig for deg og meg å publisere informasjon. Det er enkelt å lage sin egen hjemmeside. Informasjon i aviser, radio og TV formidles av journalister som holder seg til kildekritiske krav. På Internett finner du ikke slike naturlige sperrer. Det er derfor viktig at du finner ut hvor informasjonen kommer fra.

Et faktum som mange glemmer er at mye av informasjonen på nettet er gratis. Av den grunn er det mange som finner det verdt å satse tid og penger på å spre informasjon til deg. På Internett kan hvem som helst publisere informasjon. Ulikt trykte medier, er det ikke noen redaktør som har sjekket innholdet. Ting er ikke bestandig som det ser ut til. Tenk deg at en elev leser et dokument av A. Einstein og tar det med i sin fysikkoppgave, så viser det seg at det er skrevet av en 10 års gutt som heter Amy Einstein. Eller at eleven leser et dokument fra et politisk parti, så viser det seg at det er skrevet av politiske aktivister fra motsatt politisk ståsted.

Et eksempel er den falske pressemeldingen som påstod at Microsoft hadde kjøpt opp den katolske kirken og gitt paven en plass i selskapets styre. De fleste vil nok stusse over en slik pressemelding. Men mange tok den for god fisk og Microsoft fikk henvendelser fra mange andre trossamfunn som hadde valgt å boikotte Microsoft sine produkter.

Internett er en stor sagngenerator. Det vrimler av sagn, vandrehistorier, praktical jokes og desinformasjon på nettet. Privatpersoner lures og sannheten forvrenges. De fleste som har en e-postadresse får iblant ulike typer meldinger, det kan være falske pressemeldinger, historier eller virusvarsler. Dette er ikke noe nytt. Mange vandrehistorier lever sin egen verden. Du har sikkert hørt om rotter i pizzaer, edderkoppkolonier i Yucca-palmer eller stjålne nyrer i utlandet. Men til forskjell fra vandrehistorier som spredes igjennom samtaler, når man via Internett tusenvis av personer på bare få minutter. Og det er opp til deg å vurdere om det er sant eller ei.

Hva gjør jeg når mine elever i historie konkluderer følgende etter å ha vært på nettet og hentet inn informasjon: ”Jødene døde av tyfus og ikke av gass!
Da kan de ha brukt følgende kilde: http://www.patriot.dk/ausch.html

Internett som kilde
”Ordene dine kan jeg se
og føle
der de flimrer forbi
med tankene dine
bak kjølig glass.
Men ikke hånden din
og hjertets myke pulsslag
mot min egen hud.”

(Trygve Lehmann - Sandefjord)

Hva er det så som skiller tekster på Internett fra andre kilder?
dog_1.jpgEn viktig forskjell er den fysiske eksistensen. Den fysiske plasseringen og utformingen av hieroglyfene kan gi egyptologene en mengde informasjon. Materialet som pergamentrullene er laget av kan gi oss informasjon via analyser om hvor gamle de er. Vi kan ikke arbeide med tekster på Internett på denne måten. Det er vanskelig ut fra tekstens utseende å avgjøre om det er Sokrates for over 2 400 år siden eller en norsk elev i videregående skole som er forfatteren. Det gjør det med andre ord vanskelig å identifisere kilden.

Informasjonen på Internett er flyktig og forgjengelig på en helt annen måte enn bøker. Der hvor vi før kunne henvise til den opprinnelige teksten og gå tilbake til den senere for ytterligere analyser, så er ikke dette like lett med kilder på Internett. Her kan jeg som forfatter gå tilbake til min egen tekst og endre den når jeg har fått en ny tanke eller et nytt perspektiv.

Til slutt har vi hyperteksten som dominerer på Internett, hvor jeg kan lenke min tekst til andre tekster. Skal vi ta med lenkene når vi vurderer en internettkilde?
Kanskje er det slik at det eneste vi kan gå ut i fra når vi skal vurdere kilder på Internett er selve teksten, og da er det tekstkritikk vi snakker om.

Nye utfordringer
Kildekritikk er vanskelig. Kildekritikk i en verden der informasjonsspredningen skjer så raskt som i dag er vanskeligere. Kildekritikk i en verden hvor nye medier gir oss alle mulighet til å bli medprodusenter er nesten uoverkommelig. Samtidig sier våre læreplaner at kildekritisk kompetanse er en grunnleggende kompetanse.

"Skoleelever lærer ikke kritisk sans" - fra Aftenposten 15.09.09

Dagens situasjon i skolen

”En elev bruker Internett i klassen for å søke etter informasjon. Etter å ha brukt et søkeverktøy, kommer han over en lenke til et nettsted. Han rekker opp hånden og sier følgende til læreren; ”Jeg tror jeg har kommet til et nettsted som jeg ikke bør gå til.” Læreren stopper klassens arbeid og ber eleven forklare klassen hvorfor han mener at hans leting etter informasjon har brakt ham til et nettsted som han bør unngå.”
(Rask 2002)[[#_ftn1|[1]]]

Det er dessverre forsket lite på hvordan elevene opptrer på Internett. I leksjon 1 ble vi kjent med Anders Eklöf ved Högskolen i Malmø, som har forsket mest på dette. Hans forskning viser at vi lærere har liten metodisk kompetanse om hvordan vi skal jobbe med kildekritikk i skolen. Videre er vi lærere usikre på hvordan vi skal utøve kildekritikk på Internett. Dessuten vet vi for lite om hvilke strategier elevene bruker når de utøver kildekritikk. Anders Eklöf har funnet ut følgende om hvordan elevene opptrer på Internett:
  • Elevene mangler søkestrategier
  • Oppgavene som elevene får, styrer deres bruk av kildekritikk
  • Elevene forholder seg til IKT reproduserende og i mindre grad reflekterende
  • Elevene søker informasjon for å finne svar på sine spørsmål og mindre for å skape mening
  • Elevenes holdning og motivasjon påvirker hva de får ut av informasjonssøkingen

Se denne videoen Charlies Nett – tips.

Saftundersøkelsen 2006 viser at nettsider er viktigere enn skolebøker når barn skal gjøre lekser. Samtidig er det bare 2 av 10 som har hatt undervisning om kildekritikk. Lærere kommer også langt ned på listen over hvem som har lært barna om Internett. De fleste oppgir å ha lært seg selv.

Hvordan skal en drive med kildekritikk?

Kunnskap om nettet, nettets struktur, søkemotorer og søketeknikk er en nødvendig forutsetning for å kunne føre kildekritiske resonnement omkring arbeidet på Internett. Om en lærer ikke har grunnleggende forståelse for hvordan ulike søkemotorer fungerer, blir det umulig å resonnere rundt de treff elevene får. Hvis læreren mangler denne kompetansen, risikerer vi at elevene styres ensidig mot autoritative sider og mister poenget med å arbeide med Internett, mangfoldet av stemmer.”
(Anders Eklöf)

Det er flere faktorer som påvirker elevene når de jobber med kildekritikk. Eklöf påpeker følgende faktorer:
  • Mangel på kunnskap og ferdigheter
  • Oppgavenes utforming
  • Elevenes forkunnskaper
  • Skolens kultur
  • Elevenes innstilling og motivasjon
  • Samhandlingen mellom lærer og elev
  • Teknologien

Vi skal se på noen av disse faktorene.

Mangel på kunnskap og ferdigheter
Vi har tidligere sett at elevene i stor grad mangler informasjonsferdigheter, i særdeleshet søkeferdigheter. Vi har sett at de i stor grad ”Googler”, det vil si at de bruker bare søkemotoren Google når de skal innhente informasjon. I leksjon ble dere presentert for en søkestrategi.
Det er viktig at elevene kjenner til hva som særpreger søkemotorer og Internett. En måte å gjøre dette på er å la elevene presentere dagens faglige nettsted. De gjør greie for hvordan de fant nettstedet, kvaliteten på innholdet på nettstedet og gir en kildekritisk vurdering av det. På den måten får elevene jevnlig trening i å søke på Internett og man kan sette i gang en samtale om nettstedet og om kildekritikk.
En annen måte kan være å innføre en søkekonkurranse som går hver uke, hvor elevene får en oppgave som de skal løse. Jeg har lagt ut 10 søkeoppgaver på bloggen min. Se også Datorn i Utbildningen sin konkurranse Ukens søkmester for elever i alderen 7 -9 år.

Øvingsoppgave 1:
I denne oppgaven skal du få testet deg selv. I 2002 laget Tor Edvin Dahl sammen med meg og to bibliotekarer ved HiBu nettspillet ”Den store reisen” for Skolenettet. Oppgavene har jeg lagt ut på bloggen min. Svar på spørsmålene i episode 1. Du kan gjerne gjøre episode 2 – 6 også hvis du har tid. På hvilken måte kan et slikt nettspill styrke elevenes informasjonskompetanse?

På denne måten får vi styrket elevenes kompetanse når det gjelder ulike typer kilder og hvordan Internett er bygd opp. Ofte ser ikke elevene forskjell på en nettside som er produsert av en universitetsinstitusjon og en wikipedia. Hvis elevene bare ser på de ulike nettsidene som et objekt og ikke ser på hvilken type nettside det er og hvordan den er produsert, så går man glipp av en vurdering av nettsidens verdi. Derfor er det viktig at elevene får en forståelse av hva Internett er. Internett i seg selv blir med andre ord et viktig studieobjekt når det gjelder å bygge opp elevenes kildekritiske kompetanse.

På samme måte blir studiet av ulike søkemotorer og hvordan de ulike søkemotorene fungerer en viktig del av kompetansebyggingen. Dessuten ser vi også at nettet i stadig større grad inneholder sammensatte tekster, med lyd, bilde og film. Dermed blir kunnskap om lyd, bilde og film viktigere, ikke minst om hvordan slike tekster kan manipuleres i dagens digitale hverdag.

Skolens kultur og oppgavenes utforming
kildekritikk_4.jpegHvordan vi utformer oppgavene elevene skal løse, påvirker i stor grad hvordan elevene søker på Internett og det igjen hvordan elevene arbeider med kildekritikk. Hvis vi i stor grad ber elevene løse oppgaver som er reproduserende, hvor de ser på oppgaven som å tilpasse andre forfatteres tekster til en ny helhet, hvor fakta blir viktig, så stimuleres ikke eleven til å forholde seg kildekritisk til de tekstene de jobber med. Hvis elevene ser på oppgaven sin som å finne svar på de faktaspørsmål vi lærere stiller, hvorfor skal de da være kritiske til den informasjonen de finner?

I dagens skolekultur slik den er å finne i lærebøkene, handler mye om å plukke fakta ut av enkeltstående tekster. Faren er at elevene kommer til å forholde seg til Internett som kunnskapsbase slik de tradisjonelt har forholdt seg til læreboka og oss lærere som kunnskapsbase. I forlengelsen av dette loser vi elevene inn på trygge sider på Internett som erstatning for læreboka. Dette kan føre til at elevene havner i en falsk trygghet og overfører denne til andre deler av nettet. Dessuten lar vi elevene gå glipp av Internetts styrke, den flerstemmighet som er der.
Det blir derfor viktig å lage oppgaver som stimulerer eleven til å kommunisere noe med sin tekst, la eleven bli produsent i stedet for konsument.

En måte å gjøre dette på kan være å gi elevene oppgaver hvor deres tekster har reelle mottakere, det kan være elever i andre land, elever på et lavere skoletrinn eller andre. Man kan for eksempel la elevene lage en fagwiki i historie med vekt på Holocaust. Wikiverktøyet Wikispaces er et gratisverktøy og er enkelt å bruke, både for elever og lærere. Og hvorfor ikke la elevene lage en podkast om emnet?

Elevene vil underveis i søkeprosessen kjenne seg usikker og tvilende til arbeidet med problemstillingen. Det er derfor viktig at vi som lærere veileder elevene grundig i denne prosessen. For å få til det må vi ha løst oppgaven selv, gjort de nødvendige søk på nettet selv, slik at vi kan hjelpe elevene videre.


Modell for kildekritikk
kildekritikk-6.jpgDet er utviklet mange ulike modeller for hvordan vi bør forholde oss kildekritisk til et historisk materiale. I mange av modellen handler det fortsatt i for stor grad om hvem som har lagt ut nettsiden og når.
Det kan lønne seg å tenke som en detektiv når du skal vurdere kvaliteten av den informasjonen du finner på Internett:
  • Se etter spor
  • Still spørsmål
  • Ta hensyn til motivene til dem som har publisert informasjonen
  • Stol på ingen, inntil du har funnet en god grunn til det.!!

Det er veldig lett å gå seg vill på Internett. TONE står for fire viktige nøkkelord som du kan bruke når du skal vurdere en informasjonskilde:

  • Troverdighet: Er kilden sikker?
  • Objektivitet: Er kilden nøytral?
  • Nøyaktighet: Finner du slurv og juks?
  • Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?

Du kan spørre slik: Tåler kilden min TONEs kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være helt sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.

Kriteriene TONE er hentet fra Universitetsbiblioteket på NTNUs interaktive kurs i informasjonskompetanse, modulen om kildekritikk: http://www.ntnu.no/viko/mod6/index.php


Troverdighet

”Man skal ikke tro på alt som finnes på Internett. Likeså lite som man skal tro på alt som er trykt på papir.”

Hvis du slår opp i en ordbok, finner du at "troverdig" er det samme som ærlig, sikker, pålitelig. Når du har en bok eller en nettside som du vil bruke i oppgava di, er det viktig å vite at boka eller nettsiden er ærlig og at du kan stole på den.

Hvem er forfatteren?
I en bok er det lett å se hvem som er forfatteren. Navnet vil stå på omslaget og på den første siden. På en nettside er det ikke alltid like lett. Ofte finner vi ikke noe navn i det hele tatt.

Hvem er senderen?
kildekritikk_7.gifHold deg til kjente adresser! En side hvor du vet hvem som er opphavsmannen, er lettere å vurdere enn en side hvor kilden er ukjent. Finner du forfatterens navn eller hvilken organisasjon som står bak informasjonen, kan du trygt gå videre. Hvis du er i tvil om hvem som er kilden, kan du gjøre følgende:
Om du havner på en nettside der du ikke kan tyde hvem som står bak informasjonen, kan du gjennom å forstå nettadressens oppbygging komme på sporet av opphavsmannen.

Det karakteristiske ved Internett er hyperlenkene som tar deg fra en side til en annen ved hjelp av et museklikk. En lenke kan bringe deg fra en lokal ressursside til en ressursside på en datamaskin et helt annet sted i verden. Selv om dette har sine klare fordeler, kan det også føre til at du mister sporet av hvor informasjonen befinner seg. Det blir som med Columbus, ikke visste han hvor han skulle, ikke visste han hvor han hadde vært og ikke visste han hvor han kom fra.

På Internett kan det være vanskelig å finne ut nøyaktig hvor en side slutter og hvor en side begynner. Hyperlenkene kan bringe deg til framsiden, men det er større sjanse for at den bringer deg til en annen side midt i. Søkeverktøy indekserer mer enn bare forsider, så derfor kan du havne på en side dypt i strukturen. Dette kan føre til at du undrer på hvor du er, hvordan du kom dit og hvordan du skal komme deg tilbake. Derfor spør deg selv – hvor er jeg, hvordan kom jeg dit, er jeg midt i en ressursside eller på forsiden?
Hvis du vil orientere deg innenfor en hjemmeside, undersøk følgende:
  • gå på jakt etter en ”Hjem” knapp som vil bringe deg til forsiden
  • følg navigasjonsknappene – de kan hjelpe deg til å finne ut hvor du er
  • innholdsoversikter – gir deg en oversikt over strukturen på siden
  • Om oss” – kan gi deg verdifull informasjon om hvem som er ansvarlig for innholdet, om det er en institusjon, organisasjon eller privatperson
  • FAQ eller OSS – enkelte sider inneholder 'ofte stilte spørsmål'. Her kan du ofte lære en del om sidene.
  • Strukturen til nettadressen (URL-en) – kan gi deg spor om sidens plassering i strukturen

Bruk nettadressen (URL-en) - som et spor – den kan gi deg en mengde informasjon om en ressursside og strukturen.
Nettadressen :
  • gir deg navnet og adressen til kilden på Internett
  • er bygd opp hierarkisk, lest fra venstre mot høgre
  • kan gi oss informasjon om opphavet til siden
  • inneholder ofte den geografiske adressen til siden.

La oss ta et eksempel:
http://www.startsiden.no/samfunn_og_politikk/
· http:: sier oss at det er en http://www.
· startsiden: navnet på siden
· no: sier oss at det er en norsk side
· samfunn_og_politikk: navnet på en underkatalog
Selve hovedstrukturen til en nettadresse ser slik ut:
Protokoll:
server-navn.domene-navn/katalog/filnavn

Protokollen beskriver på hvilken måte vi får tilgang til Internett.
Server-navnet forteller deg hvilken maskin(server) du får tilgang til.
Domene-navnet kan fortelle deg i hvilket land serveren er lokalisert, eller hva slags type organisasjon som er knyttet til serveren.

Eks.
no. : forteller oss at serveren er lokalisert i Norge
com. : forteller oss at dette er en kommersiell server
gov. : forteller oss at dette er en offentlig server
org : forteller oss at dette er en organisasjon

Skal man ha kontroll over hvor en informasjon på nettet kommer fra, må man kjenne til domenesystemet.
Landkodene på Internett finner du her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Landskoder_(internett)

Vær klar over at servernavnet ikke bestandig kan hjelpe deg i å avkle kilden. Folk kan kalle sine servere hvilket som helst navn og kan på den måten registrere domenenavn som kan gi oss falske opplysninger.
Kataloger og filnavn kan gi oss en formening om strukturen av siden og hvor dypt i denne strukturen du vil havne.

Tips:
Det kan lønne seg å kutte nettadressen fra høgre for å se hvor adressen bringer deg. Ved å gjøre dette kan du få kunnskap om strukturen av siden.
Noen URLèr har en ~ (tilde) i katalognavnet. Dette kan gi deg et spor. De fleste Internettleverandører bruker ~ for å vise at dette er en personlig hjemmeside. Det er ikke det samme som at informasjonen på denne siden ikke er av verdi.

Hvem står bak siden?
Er det så andre verktøy som kan hjelpe oss i den videre kildekritiske prosessen?
Du kan bruke en whois-database som leter gjennom det som står registrert på et domenenavn. Du kan benytte deg av følgende tjenester:
http://www.geektools.com/whois.php
http://www.allwhois.com
Hvis du er på jakt etter hvem som har ansvaret for domenenavnet og det ender på COM, .NET eller .ORG, kan du bruke WHOIS. Skriv whitehouse.net i feltet. (det er viktig at du her utelater http://www.)

Hvem er ansvarlig for dette domenet?
Disse nettstedene kan være til god hjelp for å finne mer ut om domenenavnene:
http://www.norid.no/
http://www.norid.no/domreg.html


Objektivitet

Hva er det å være objektiv? Hvis du ser i en ordbok, vil du finne ord som upartisk, fordomsfri, og virkelighetsnær. Å være objektiv vil si at man forsøker å være nøytral, at man ikke har et eget synspunkt som man prøver å overbevise noen om. Man vil se saken fra ulike sider. Det kan være vanskelig både å være objektiv og å se om noen er det eller ikke. Særlig de vi er enige med har vi ofte vanskeligere for å se om er objektive eller ikke.
Hvordan kan du avgjøre om informasjonskilden du har funnet er objektiv eller partisk? Det kan du finne svar på ved å spørre: Hva var forfatterens hensikt da hun eller han skrev denne teksten?


Er hensikten å overbevise deg om noe?

Mange forsøker å overbevise andre om at det de mener er det eneste riktige. Da har forfatteren tatt et standpunkt til noe. Hjemmesidene til for eksempel politiske partier vil forsøke å overbevise deg om at deres politikk er den beste løsningen for samfunnet. Også mange religiøse grupper eller ideologiske organisasjoner vil ofte ha innhold på sidene sine som vil overbevise leseren om at deres virkelighetsoppfatning er sannheten.
http://www.palestina.no/
http://www.israel-info.dk/


Er hensikten å informere deg på en nøytral måte?

Det er også mange nettsider som forsøker å fremstille en sak fra ulike sider. Alle synspunkt har en motsats! Hvis du skal skrive en oppgave eller forberede en muntlig framføring om et tema, må du forsøke å finne flere synspunkt på det temaet du skal jobbe med. Dermed får du fram drøfting i oppgaven din og resultatet blir mye bedre.
http://www.fn.no/temasider/midtoesten/midtoesten_konflikten/midtoesten_urolig_smeltedigel


Stemmer innholdet med noe du vet fra før?

Som oftest vet du noe fra før om det du skal skrive om. Du har hørt noe, sett noe eller lest noe som gjør at du har en forestilling om for eksempel konflikten i Midtøsten. Når du finner en informasjonskilde, er det lurt å tenke gjennom hvordan det du leser passer i forhold til det du vet fra før: Er dette nytt for meg, eller kjenner jeg igjen det den sier?

Nøyaktighet

At noe er "nøyaktig" vil si at det er på en prikk likt eller at noe stemmer overens med det virkelige, for eksempel "en nøyaktig kopi". Å være nøye betyr dermed at man er grundig og pirkete, at man ikke slurver eller hopper over noe. Nøyaktighet handler om hvor detaljert og presis kilden din er.
Hvordan sjekker du at en forfatter eller et nettsted har høy grad av nøyaktighet?


Finner du skrivefeil eller annet slurv?

Hvis du finner skrivefeil eller annet slurv i teksten, er det et varselsignal om at forfatteren ikke har vært særlig nøyaktig. De fleste PC-er har retteprogram, så det er enkelt å få rettet skrivefeilene sine. Hvis han eller hun ikke har giddet å rette skrivefeilene sine, da er det ekstra viktig å undersøke om de har giddet å sjekke den informasjonen de har lagt ut.
http://www.daria.no/skole/?tekst=6922


Når ble kilden sist oppdatert?

At en nettside er "oppdatert" betyr at noen med rettigheter til siden har vært innom. Man behøver ikke redigere eller gjøre endringer for at en side skal være oppdatert, det betyr bare at en av eierne eller forfatterne har lagret den på nytt. Om en side bør være oppdatert helt nylig eller ikke, kommer an på hva du skal skrive om. En oppgave om Midtøsten vil helt klart kreve en side som er oppdatert etter de siste begivenhetene, mens en novelleanalyse ikke krever en oppdatert side på samme måten.
http://astronomi.no/


Oppgir forfatteren eller nettstedet sine kilder?
Når du skriver en oppgave, skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt, hvor du har hentet informasjonen om det du skriver. Dette gjelder også for forfattere som skriver fagbøker eller lager fagnettsider. Når du skal sjekke hvor nøyaktig en kilde er, må du se etter om de har oppgitt kildene sine.
Hvis en forfatter tar avskrift av en annen forfatter, og utgir det som sitt, kalles det "plagiat". Hvis en elev leverer en oppgave som han eller hun har kopiert av en annen, kalles det juks.
I 2006 var det stor storm rundt Karsten Alnæs. Han hadde utgitt verket "Historien om Norge" og hadde hentet mye av stoffet fra andre bøker. Dette er helt vanlig, men man må alltid oppgi navn på forfatteren og tittelen på kilden hvor man har hentet stoffet fra. Problemet var at Alnæs ikke hadde gjort det, og dermed kunne man tro at han hadde skrevet alt sammen selv. Særlig historikere og fagbokforfattere var rasende. Det endte med at hele verket måtte trykkes på nytt, med mer detaljerte kildehenvisninger.

http://solkorset.org/historie/quisling1.htm
http://www.quislingutstillinga.no/biografi.html
http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=8865



Egnethet

Når du skal sjekke egnetheten til en kilde, sjekker du om den passer til ditt bruk. Hvem er kilden skrevet for? Er innholdet og språket for vanskelig? Eller er det for enkelt? Skal du holde en fem minutters muntlig framføring om et emne, trenger du korte og oversiktlige kilder. Skal du skrive en større innleveringsoppgave over flere sider, trenger du kilder som går mer i dybden.

Hvem er målgruppen?

Hvem er det forfatteren har hatt i tankene når han eller hun har laget nettsiden? Er det elever på videregående eller studenter? Eller folk flest som ikke er eksperter på emnet? Er innholdet i kilden for vanskelig eller for enkelt? Noen ganger kan det være vanskelig å finne fram på en side selv om innholdet ikke er så komplisert. Kan du eventuelt spørre noen om hjelp til å finne fram, eller bør du finne en side som er lettere?
http://www.ssb.no/samer/
http://no.wikipedia.org/wiki/Samer



[[#_ftnref1|[1]]] Rask, S.R. (2002): Hotbilder och Motbilder. Om värderingar, lärande ocg Internet. Gothia.Stockholm