Hva anbefaler forskerne at vi gjør?

Det finnes ingen snarveg til kunnskap, og bare de som ikke unndrar seg å klatre oppover de bratte stigene, har mulighet til å nå disse belyste høydene.
( Das Kapital - forordet til den franske utgaven)
061013_internet_citing1.gif
Jeg har tidligere nevnt Sanna Trygg sin eksamensoppgave i journalistikk[[#_ftn1|[1]]] hvor hun ser på de unges mediekonsum og deres mediekritikk. Hun kommer inn på noe viktig når hun poengterer hvor viktig de unges mediekonsum er for forståelsen de unge har av sin tilværelse og hvordan verden ser ut. Hun mener at vi i skolen bør legge større vekt på hvordan de ulike mediene fungerer og analysere medienes skjulte budskap. Hun viser til at de politiske og kommersielle interessene har helt andre muligheter enn tidligere for å få ut sine budskap. Hun mener det er et demokratisk problem hvis vi ikke lærer barn og unge å håndtere dette mediebildet.
Skolen bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen, sier Sanna Trygg videre. Hun viser til at sosiale nettsteder som YouTube, Google og Wikipedia brukes av elever langt nede på barnetrinnet. De omgis av tradisjonelle medier, blogger og sosiale medier. Derfor er det viktig at de tidlig lærer seg hvilke medier som sier hva til hvilken tid og hvorfor.
Hennes argumentasjon kan underbygges med at Internett er elevenes viktigste nyhetsmedium. Spørsmålet er da hvordan vi skal kunne gi elevene denne mediekritiske kompetansen. Dette skal vi fordype oss i under leksjon 3.

Det svenske Skolverket har laget en rapport[[#_ftn2|[2]]] som viser en oversikt over forskningen når det gjelder informasjonskompetanse. Det forskningen i denne rapporten viser entydig er at informasjonssøking bør være en integrert del i alt læringsarbeide. En av de sentrale forskerne på området er Carol C. Kuhlthau. Hun er kritisk til om undervisning i informasjonssøking gir de ønskede resultater. (Kuhlthau, 1993b, s 148)[[#_ftn3|[3]]]

Tord Høivik ved Høgskolen i Oslo tar opp dette problemet i en artikkel med tittelen ”Fire veier til kvalitet”[[#_ftn4|[4]]]. I innledningen til artikkelen sier han følgende:

I stedet for å satse på generell opplæring i informasjonssøking og kildekritikk, bør skolen sørge for konkret trening og støtte til gode praktiske rutiner i læringsarbeidet - som trenger en fornuftig balanse mellom trykte kilder, digitale ressurser og voksen veiledning fra foreldre, lærere og bibliotekarer. I dag krever de voksne for mye av elevene. Oppmerksomheten bør ikke rettes mot elevenes ferdigheter, men mot læringens kretsløp - altså organiseringen av hele læringsprosessen i en hverdag der elevene har rik adgang til nettet og dets ressurser.
Effektiv og engasjerende læring krever utviklingstiltak på mange nivåer samtidig - fra den enkelte elev, lærer, klasse og skole til de store nasjonale systemene og aktørene som produserer, formidler og tilrettelegger læringsressurser for praksisfeltet.”

Med andre ord blir det for enkelt bare å rette fokus på ferdighetene. En bør se på helheten – det Høivik kaller ”læringens kretsløp”. I stedet for å slippe elevene ut på det åpne nettet, bør vi guide dem i retning av gode læringsressurser som vi selv velger ut, sier Høivik videre. Og han sier at så lenge vi oppfatter problemet som en manglende informasjonskompetanse hos elevene, så er svaret mer eller mindre gitt: de må få bedre opplæring. Han sier til slutt at i stedet for at elevene skal tilpasse seg den nye digitale hverdagen, så er det læringsformene og lærernes pedagogiske praksis som må tilpasse seg.

Louise Limberg ved Høgskolen i Boräs sier følgende i et intervju med ”Datorn i Utbildningen”:[[#_ftn5|[5]]]
”Dagens elever måste lära sig att hitta och inte bara hitta, utan också kan skapa en mening ur informationen. Det krävs inte bara för skolan utan kanske fram för alt för livet efter skolan”.


Videre kommer det tydelig fram i forbindelse med Louise Limbergs forskning at lærerrollen er viktig.

”Det behövs modiga, kunniga och radikala lärare”, sier hun og poengterer at elevene ikke oppdager verden selv eller utvikler begrepsforståelse uten kraftig lærerinnsats. Det trengs lærere med stor fagkunnskap, som kan problematisere, vekke elevenes interesse, utfordre dem og være med i læringsprosessen. Informasjonssøking er ikke en prosess, sier hun. Rist av dere prosesstanken, hva kommer dere fram til da?

Det er fristende i denne sammenhengen å trekke fram et sitat fra Søren Kierkegaard;

”Forholdet mellom hjelperen og den der skal hjelpes må være sådan, at man, når det i sannhet skal lykkes at føre et menneske et bestemt sted, først og fremst må passe på at finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i en innbildning når han mener at kunne hjelpe den annen. For i sannhet at kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham – men dog først og fremst forstå det HAN forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjelper min merviten slett ikke ….” ( Bentsen 1999)[[#_ftn6|[6]]]

Andre forskere som Anders Eklöf, er opptatt av de oppgavene vi gir elevene. Oppgaver som tar utgangspunkt i elevenes interesse, får dem til å reflektere og som utfordrer dem kildekritisk, vil gi bedre resultat og mindre klipp og lim. Det er med andre ord en nær sammenheng mellom informasjonssøking og innholdet i oppgaven. Det er stor forskjell på å jobbe med kriminalitet og å jobbe med å finne forklaringer på hvorfor kriminaliteten i Norge øker.

Det siste aspektet jeg skal ta opp i denne sammenhengen er resultatet av et doktorstudium om Læring og Internett som Martin Stigmar har gjort ved Växjö Universitet[[#_ftn7|[7]]] hvor han har studert fire klasser på gymnaset om deres bruk av Internett.
De elevene som gjorde det best var de som hadde lærere som stimulerte til refleksjon over spørsmål av typen;
Hvorfor skal jeg kunne dette? Hvilken nytte har jeg av det? Hva er viktigst? Hva er en helhet? Hvilke sammenhenger er det? Hva kunne jeg før, og hva mer behøver jeg å lære?

Man bør med andre ord stimulere elevenes evne til å omdanne informasjon til kunnskap ved å lære dem å forstå informasjon og analysere den - analysere sin egen læring - med andre ord metakognisjon.
Selv beskriver Stigmar disse metakognitive øvingene som et svar på hvordan man kan gjøre informasjonen på Internett meningsfull og anvendbar (Lundquist 1998:160)[[#_ftn8|[8]]] ved at elevene lærer å stille de relevante spørsmålene i forhold til sin egen læring.
Læringen er med andre ord uavhengig av selve mediet, men måten elevene nærmer seg informasjonen på.

En annen interessant konklusjon av Stigmars forskning var at lærerens innstilling og rolle var avgjørende for resultatet. Læreren må være motivert, ha evne til å skape et reflekterende arbeidsmiljø, kunne skape delaktighet og stimulere elevenes indre motivasjon. (Stigmar 2002:15)[[#_ftn9|[9]]]

Et forsøk på konklusjon til slutt kan da bli:
  • Lære elevene søkestrategier knyttet til emnearbeidet
  • Lage oppgaver som er analyserende og utforskende
  • Aktive lærere i læringsprosessen
  • Utnytte Internetts muligheter til etiske problemstillinger
  • Lære elevene opp til å analysere egen læring

Så til slutt et sitat av Frank Zappa: ” For informasjon er ikke kunnskap, og kunnskap er ikke visdom.”

[[#_ftnref1|[1]]] http://www.tidningeniskolan.se/uploaded/document/2009/2/12/DEN_DIGITALA_SKUGGAN.pdf
[[#_ftnref2|[2]]] http://www.skolverket.se/publikationer?id=935
[[#_ftnref3|[3]]] Kuhlthau, Carol C. (1993b). Seeking Meaning. A Process Approach to Library
and Information Services. Norwood, NJ: Ablex.
[[#_ftnref4|[4]]] http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf
[[#_ftnref5|[5]]] http://www.diu.se/nr6-02/nr6-02.asp?artikel=s24
[[#_ftnref6|[6]]] Bentsen, J.S (1999): Internett for samfunnsfagene. En fagdidaktisk veiledning. Ad Notam Gyldendal.Oslo

[[#_ftnref7|[7]]] Stigmar,M. (2002): Metakognition och Internet. Om gymnasieelevers informationsanvänding vis arbeite med Internet. ITIS studiemateriell 2002.
[[#_ftnref8|[8]]] Lundqvist, D (1998) :Elever och lärare mitt i verkligheten. I Groth, J & K Olausson (Red),
Internet kommer till skolan (ss 157-164). Solna: Ekelunds.

[[#_ftnref9|[9]]] Stigmar,M. (2002): Metakognition och Internet. Om gymnasieelevers informationsanvänding vis arbeite med Internet. ITIS studiemateriell 2002.